Finansreglement for

Snillfjord kommune

Vedtatt i  Snillfjord kommunestyre 15.02.2017, K-sak 10/17.

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING

1. Finansreglementets virkeområde. 3

1.1 Hensikten med reglementet 3

1.2 Hvem reglementet gjelder for 3

2. Hjemmel og gyldighet 3

2.1 Hjemmel 3

2.2 Gyldighet 3

3. Forvaltning og forvaltningstyper 3

4. Formålet med kommunens finansforvaltning. 3

5. Generelle rammer og begrensninger 4

6. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål 5

6.1. Innskudd i bank. 5

6.2. Andeler i pengemarkedsfond. 5

6.3. Direkte eie av verdipapirer 6

6.4. Felles plasseringsbegrensninger 6

6.5. Rapportering. 6

7. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler 7

7.1. Vedtak om opptak av lån. 7

7.2.  Valg av låneinstrumenter 7

7.3. Tidspunkt for låneopptak. 7

7.4. Konkurrerende tilbud. 7

7.5. Valg av rentebindingsperiode – bruk av sikringsinstrumenter 7

7.6. Størrelse på enkeltlån – spredning av låneopptak. 8

7.7. Rapportering. 8

8. Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva. 9

8.1 Formål 9

8.2 Investeringsrammer 9

8.3 Etiske retningslinjer 9

9. Konstatering av avvik og vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko. 10

9.1 Konstatering av avvik. 10

9.2 Risikovurderinger 10

9.3 Kvalitetssikring. 10

        9.4 Ansvar og fullmakter………………………………………………………………  10

Vedlegg: forklaring av ord og uttrykk

1. Finansreglementets virkeområde

1.1 Hensikten med reglementet

Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens finansforvaltning. Reglementet utgjør en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder, og underliggende fullmakter/instrukser/rutiner skal hjemles i reglementet. Reglementet definerer de avkastnings- og risikonivå som er akseptable for plassering og forvaltning av likvide midler og midler beregnet for driftsformål, opptak av lån/gjeldsforvaltning og plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva.

1.2 Hvem reglementet gjelder for

Reglementet gjelder for Snillfjord kommune.

2. Hjemmel og gyldighet

2.1 Hjemmel

Dette reglementet er utarbeidet på bakgrunn av:

• Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, § 52
• Ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av KRD 9. juni 2009 (FOR 2009-06-09 nr 635).

2.2 Gyldighet

• Reglementet trer i kraft fra og med 15.02.2017.  Finansreglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyreperiode.
• Dette reglementet erstatter alle tidligere regler og instrukser som kommunestyret eller annet politisk organ har vedtatt for Snillfjord kommunes finansforvaltning.

3. Forvaltning og forvaltningstyper

I samsvar med bestemmelsene i forskriften om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning skal reglementet omfatte forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Gjennom dette finansreglementet er det vedtatt målsettinger, strategier og rammer for:

• Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål.
• Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler
• (Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva.)

4. Formålet med kommunens finansforvaltning

Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer.

Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål:

• Kommunen skal til en hver tid har likviditet (inkludert trekkrettigheter)til å dekke løpende forpliktelser.
• Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risi­ko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene.
• Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader.
• Dersom kommunen har langsiktige finansielle aktiva, skal forvaltningen av disse gi en god langsiktig avkastning til akseptabel risiko som over tid skal bidra til å gi kommunens innbyggere et best mulig tjenestetilbud

5. Generelle rammer og begrensninger

• Kommunestyret skal selv gjennom fastsettelse av dette finansreglement, ta stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansielle risiko, jfr. kommunelovens §52.
• Reglementet skal baseres på kommunens egen kunnskap om finansielle markeder og instrumenter.
• Kommunestyret skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finansforvaltningen, herunder hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva.  Det påligger rådmannen en selvstendig plikt til å utrede og legge frem saker for kommunestyret som anses som prinsipielle.
• Rådmannen skal fortløpende vurdere egnetheten av reglementets forskjellige rammer og begrensninger, og om disse på en klar og tydelig måte sikrer at kapitalforvaltningen utøves forsvarlig i forhold til de risikoer kommunen er eksponert for.
• Det tilligger rådmannen å inngå avtaler i overensstemmelse med dette reglementet.
• Det tilligger rådmannen med hjemmel i dette finansreglement, å utarbeide nødvendige fullmakter/instrukser/rutiner for de enkelte forvaltningsformer som er i overensstemmelse med kommunens overordnede økonomibestemmelser.  
• Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet, kan ikke benyttes i kommunens finansforvaltning.

Kommunen kan i sin finansforvalting benytte seg av

, såkalte avledede instrumenter/derivater.  Slike instrumenter skal være konkret angitt under de enkelte forvaltningsformer og må benyttes innenfor risikorammene for underliggende aktiva eller gjeld og skal inngå ved beregning av finansiell risiko.

Plassering av Snillfjord kommunes midler i verdipapirer, skal skje iht.

. Kriteriene er beskrevet under plassering av langsiktige finansielle aktiva, pkt 8.3.  Så langt det er praktisk mulig skal disse etiske kriterier også gjelde for plasseringer i verdipapirfond.

Konkrete rammer for forvaltning av henholdsvis kommunens midler til driftsformål (inkl. ledig likviditet), gjeldsporteføljen og langsiktige finansielle aktiva omtales i fortsettelsen hver for seg.

6. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål

Kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) kan plasseres i bankinnskudd, pengemarkedsfond og rentebærende verdipapirer med kort løpetid.  Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner (NOK).

Kommunen kan inngå rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester. Ved valg av hovedbankforbindelse stilles det krav om minimum internasjonal kredittrating A- eller tilsvarende kredittvurdering. Det kan gjøres avtale om trekkrettighet.

Kommunens driftslikviditet skal plasseres i kommunens hovedbank, eventuelt supplert med innskudd i andre større spare- eller forretningsbanker.

Ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, utover hva som trengs til dekning av kommunens løpende forpliktelser, fratrukket estimerte innbetalinger, de nærmeste 3 måneder, kan plasseres etter følgende retningslinjer:

6.1. Innskudd i bank

For bankinnskudd gjelder følgende begrensninger:

a)     Tidsbinding kan ikke avtales for en periode på mer enn 12 måneder

b)    Et enkelt innskudd med tidsbinding kan ikke utgjøre mer enn kr. 5.000.000,-.

6.2. Andeler i pengemarkedsfond

For plassering i pengemarkedsfond gjelder følgende:

a)     Midler kan kun plasseres i fond forvaltet av selskap med bred verdipapirforvaltning og som inngår som en del av anerkjent institusjon/finanskonsern.

b)    Det skal kun plasseres i fond med rentefølsomhet kortere enn 12 måneder.

c)     Ingen av fondets enkeltpapirer skal ha lavere kredittrating enn BBB- (”investment grade”), eller de skal være vurdert av forvalter til å ha minimum tilsvarende kredittkvalitet.

d)    Porteføljen i aktuelle pengemarkedsfond kan bestå av papirer med inntil 20 % BIS-vekt, herunder:

-       Rentebærende papirer utstedt eller garantert av den norske stat.

-       Rentebærende NOK denominerte papirer utstedt eller garantert av OECD/EØS sone A stater[1].

-       Obligasjoner med fortrinnsrett (særskilt sikrete obligasjoner)[2]

-       Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske statsforetak.

-       Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner.

-       Rentebærende papirer, i form av ”senior” sertifikat – og obligasjonslån, utstedt eller garantert av norske banker eller kredittinstitusjoner.

e)     Det kan ikke plasseres midler i pengemarkedsfond som inneholder industriobligasjoner, ansvarlige lån eller fondsobligasjoner.

f)     Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i fondene som benyttes, og midlene skal alltid være tilgjengelige på få dager.

g)    Samlet gjennomsnittlig løpetid for kreditten (kredittdurasjonen) i et enkelt pengemarkedsfond skal ikke overstige 1,5 år.

6.3. Direkte eie av verdipapirer

For direkte plassering i rentebærende papirer gjelder følgende:

a)     Det skal kun plasseres i rentebærende papirer med kortere løpetid enn 12 måneder til endelig forfall.

b)    Ingen enkeltpapirer skal ha lavere kredittrating enn BBB- (”investment grade”) på investeringstidspunktet, eller vurdert av forvalter til å ha minimum tilsvarende kredittkvalitet.

c)     Papirene kan ha inntil 20 % BIS-vekt, og kan bestå av:

-       Rentebærende papirer utstedt eller garantert av den norske stat.

-       Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske statsforetak.

-       Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner.

-       Rentebærende papirer, i form av ”senior” sertifikat – og obligasjonslån, utstedt eller garantert av norske banker eller kredittinstitusjoner.

d)   Det kan ikke plasseres midler direkte i industriobligasjoner, ansvarlige lånekapital, fondsobligasjoner, grunnfondsbevis/egenkapitalbevis eller aksjer.

e)   Ingen enkeltplassering i rentebærende papirer kan utgjøre mer enn kr 1.000.000.  Unntatt fra denne begrensningen er plasseringer i statspapirer.

6.4. Felles plasseringsbegrensninger

• Kommunens samlete innskudd i      bank/kredittinstitusjon (inkl. direkte eie av verdipapirer utstedt eller      garantert av institusjonen) skal ikke overstige 2 % av institusjonens forvaltningskapital     
• Kommunens eierandel i et pengemarkedsfond      skal ikke overstige 5 % av fondets forvaltningskapital.

6.5. Rapportering

Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august, legge frem rapporter for kommunestyret som viser status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål.  I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge frem en rapport for kommunestyret som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året.

Rapportene skal inneholde rådmannens kommentarer, beskrivelse og vurdering av følgende punkter:

• Sammensetningen av aktiva
• Markedsverdi, samlet og fordelt på de      ulike typer aktiva
• Vesentlige markedsendringer
• Endringer i risikoeksponering
• Avvik mellom faktisk forvaltning og      kravene i finansreglementet
• Markedsrenter og egne rentebetingelser

7. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler

7.1. Vedtak om opptak av lån

Kommunestyret fatter vedtak om opptak av nye lån i budsjettåret. Slik vedtak skal som minimum angi:

• Lånebeløp
• Nedbetalingstid

Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak skal det gjennomføres låneopptak, herunder godkjenning av lånevilkår, og for øvrig forvaltning av kommunens innlån etter de retningslinjer som framgår av dette reglementet, og i tråd med bestemmelsene i Kommunelovens § 50 om låneopptak.  

Det kan også tas opp lån til refinansiering av eksisterende gjeld.

7.2.  Valg av låneinstrumenter

Det kan kun tas opp lån i norske kroner.

Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselskaper. Det er også adgang til å legge ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet.  Lån kan tas opp som åpne serier (rammelån) og uten avdrag (bulletlån).

Finansiering kan også skje gjennom finansiell leasing.

7.3. Tidspunkt for låneopptak

Låneopptakene skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatt investeringsbudsjett, forventninger om fremtidig renteutvikling og generelle markedsforhold.

7.4. Konkurrerende tilbud

Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Låneopptak skal bekjentgjøres gjennom den nasjonale kunngjøringsbasen for offentlige anskaffelser – Doffin. Det kan gjøres unntak fra denne reglen for situasjoner hvor kommunen velger å legge ut sertifikat- eller obligasjonslån gjennom å gi en tilrettelegger et eksklusivt mandat.  

Prinsippet kan også fravikes ved låneopptak i statsbank (f.eks startlån i Husbanken). 

7.5. Valg av rentebindingsperiode – bruk av sikringsinstrumenter

Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i lånekostnader.

Forvaltningen skal legges opp i henhold til følgende;

a)     Refinansieringsrisikoen skal reduseres ved å spre tidspunkt for renteregulering/forfall  

b)    Gjennomsnittlig gjenværende rentebinding (durasjon – vektet rentebindingstid) på samlet rentebærende gjeld skal til en hver tid være mellom 1 og 10 år.

c)     Andelen av gjeldsporteføljen som har fast rente, bør fordeles i 1 til 10 års segmentet på en slik måte at kommunen får lavest mulig refinansieringsrisiko.

For å oppnå ønsket rentebinding, gis det anledning til å ta i bruk framtidige renteavtaler (FRA) og rentebytteavtaler (SWAP).  Rentesikringsinstrumentene kan benyttes i den hensikt å endre renteeksponeringen for kommunens lånegjeld.  Forutsetninger for å gå inn i slike kontrakter skal være at en totalvurdering av renteforventninger og risikoprofil på et gitt tidspunkt, tilsier at slik endring er ønskelig.

Det er ikke tillatt å løsrive derivathandelen fra den øvrige finansforvaltningen, og beregninger under punkt b) skal inkludere FRA- og SWAP-kontrakter.  Hensikten bak hver derivatkontrakt skal dokumenteres, og kontraktene skal knyttes til underliggende lån eller låneportefølje.  Det skal kun benyttes større banker med bred dokumentert erfaring innenfor dette området, som motpart ved slike kontrakter.

7.6. Størrelse på enkeltlån – spredning av låneopptak

Forvaltningen legges opp i henhold til følgende;

a)     Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, dog slik at refinansieringsrisikoen ved ordinære låneforfall begrenses.

b)    Under ellers like forhold vil det være formålstjenlig at kommunen fordeler låneopptakene på flere lånegivere.

7.7. Rapportering

Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere på status for gjeldsforvaltningen.  I tillegg skal rådmannen etter årets utgang rapportere til kommunestyret med hensyn på utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året.

Rapportene skal inneholde rådmannens kommentarer, beskrivelse og vurdering av følgende punkter:

• Sammensetningen av passiva
• Løpetid for passiva
• Verdi, samlet og fordelt på de ulike      typer passiva
• Vesentlige markedsendringer
• Endringer i risikoeksponering
• Avvik mellom faktisk forvaltning og      kravene i finansreglementet
• Markedsrenter og egne rentebetingelser

For gjeldsforvaltningen skal det i tillegg rapporteres om følgende:

• Opptak av nye lån (inkl. avtaler om finansiell leasing) i forrige tertial
• Gjorte FRA´er og SWAP kontrakter i forrige kvartal
• Refinansiering av eldre lån i forrige tertial
• Rådmannens kommentarer knyttet til endring i gjenværende rentebinding og rentebetingelser i forhold til kommunens økonomiske situasjon og situasjonen i lånemarkedet, samt forestående finansierings-/refinansieringsbehov .

8. Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva

8.1 Formål

Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva har som formål å sikre en langsiktig avkastning som kan bidra til å gi innbyggerne i Snillfjord kommune et godt tjenestetilbud.  Det styres etter en rullerende investeringshorisont på 5 år, samtidig som en søker en rimelig årlig bokført avkastning.

8.2 Investeringsrammer

Snillfjord kommune har ikke rammer for plassering av langsiktige finansielle aktiva. 

Dersom kommunen på et fremtidig tidspunkt har til hensikt å etablere forvaltning av langsiktige finansielle aktiva, vil dette finansreglement bli oppjustert med nødvendige og tilstrekkelige rammer og retningslinjer for slik forvaltning.  Det endrete finansreglement vil bli vedtatt av kommunestyret før oppstart av forvaltning av langsiktige finansielle aktiva.

8.3 Etiske retningslinjer

De etiske retningslinjene som til enhver tid er gjeldende for Statens Pensjonsfond Utland, skal være retningsgivende for Snillfjord kommunes etiske håndtering av kapitalforvaltningen. 

Disse retningslinjene innebærer blant annet at selskaper som produserer særlig inhumane våpen skal utelukkes fra porteføljen.  Videre skal selskaper utelukkes dersom det er åpenbar uakseptabel risiko for at kommunen gjennom sine investeringer medvirker til:

• Grove eller systematiske krenkelser av menneskerettigheter, som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, utnyttelse og annen utbytting av barn
• Alvorlig krenkelse av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner, alvorlig miljøskade, grov korrupsjon og andre særlige grove brudd på grunnleggende etiske normer

Snillfjord kommune vil påse at samarbeidende forvaltere er informert om både forvaltningsrammer og etiske retningslinjer i kommunens Reglement for finansforvaltning.  Det er Snillfjord kommunes mål at kapital ikke plasseres i selskaper med en uakseptabel etisk profil, og at det derfor velges forvaltere som hensyntar de etiske sidene ved utvelgelsen av sine investeringer. 

Dersom kommunen blir gjort oppmerksom på at det hos en forvalter er plasseringer i selskaper med en uakseptabel etisk profil, skal dette tas opp til diskusjon med forvalteren med sikte på at nevnte plasseringer gjort av forvalteren, opphører, eller at kommunen trekker seg ut av det aktuelle produkt hos forvalteren.

9. Konstatering av avvik og vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko

9.1 Konstatering av avvik

Ved konstatering av avvik mellom faktisk finansforvaltning og finansreglementets rammer, skal slikt avvik umiddelbart lukkes.  Avviket slik det har fremstått, og eventuelt økonomisk konsekvens av avviket, skal uten ugrunnet opphold rapporteres til kommunestyret sammen med forslag til rutineendringer som vil redusere sannsynligheten for slikt avvik i fremtiden. 

9.2 Risikovurderinger

Det skal til hver rapportering til kommunestyret gjøres følgende atskilte risikovurderinger:

• Renterisikoen for plasseringer av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål og gjeldsporteføljen sett i sammenheng,
  • En ”netto” gjeldsbetraktning som viser kommunens regnskapsmessige renterisiko angitt i NOK ved en 1 %-andel generell endring i rentekurven.

9.3 Kvalitetssikring

Finansforskriften pålegger kommunestyret å la uavhengig kompetanse vurdere om finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i finansforskriften.  I tillegg skal uavhengig kompetanse vurdere rutinene for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner for å avdekke avvik fra finansreglementet.

Rådmannen pålegges ansvar for at slike eksterne vurderinger innhentes.

Kvalitetssikring av finansreglementet skal finne sted ved hver endring av reglementet, og før kommunestyret vedtar nytt, endret finansreglement.  I denne sammenheng skal det også rapporteres på utført kvalitetssikring av rutinene.

9.4 Ansvar og fullmakter

Formannskapet skal være et retningsgivende og kontrollerende utvalg. Kommunestyret

delegerer til Rådmann å gjennomføre kommunens finansforvaltning etter dette reglement.

Rådmann kan delegere sine fullmakter videre.

Vedlegg (forklaring av ord og uttrykk nevnt i dette reglementet):

Benchmark:

Sammenligningsgrunnlag. I rentemarkedet benyttes ofte renten på statspapirer som benchmark, mens ledende aksjeindekser benyttes som benchmark i aksjemarkedet.

BIS-vekt:

Gir et uttrykk for kvalitet/risiko for rentebærende papirer.

Derivat:

En finansiell kontrakt hvor verdien avhenger av verdien til en underliggende variabel på et fremtidig tidspunkt. Derivater med priser på finansielle aktiva, råvarer som underliggende variabel er definert som finansielle instrumenter i verdipapirhandelloven. Opsjoner og terminkontrakter er eksempler på derivater.

Durasjon:

Renteinstrumenter har en pålydende verdi som tilbakebetales til kjøperen ved forfall og rentekuponger som vanligvis betales til kjøperen på faste tidspunkter gjennom løpetiden. Til sammen utgjør dette instrumentets kontantstrømmer til kjøperen. Durasjon er den gjennomsnittlige tid det tar før disse kontantstrømmene mottas. Kontantstrømmene veies med størrelsen, slik at tilbakebetalingstidspunktet for pålydende verdi vanligvis får størst vekt. Det betyr at durasjonen kan betraktes som en korrigert løpetid for instrumentet. Durasjonen er aldri lenger enn løpetiden, og rentekuponger gjør at den vanligvis er kortere. Durasjonen (egentlig modifisert durasjon) er dessuten et mål for hvor følsomt prisen på instrumentet er for renteendringer (hvor mange prosent prisen reduseres med når renten øker med en prosent). Lang durasjon betyr at prisen er svært følsom for renteendringer.

FRA:

En FRA (fremtidig renteavtale) er en avtale om sikring av lånerente (eller plasseringsrente) for en fremtidig renteperiode for et avtalt beløp. En FRA-kontrakt er i utgangspunktet standardisert med en løpetid på 3, 6 eller 12 mnd med start i mars, juni, september eller desember. Det er imidlertid rom for individuelle tilpasninger. I det ordinære FRA-markedet er det mulig å sikre renter innenfor en 2 års periode.

Investment gradelån:

Lån som er kredittvurdert av anerkjente internasjonale eller norske rating byråer/meglerhus og som har fått en vurdering som gjør at de kan anbefales å investere i basert på en normal vurdering av kredittrisiko.

Kredittrating:

Rating betyr rangering og står for det å rangere kredittkvaliteten på et gjeldsinstrument. Internasjonalt er det egne ratingbyråer som gjennom grundige analyser utarbeider slike ratinger. De mest kjente er Standard & Poors (S&P) og Moodys.

Det er en arbeidskrevende og kostbar prosess for en offentlig låntager eller en bedrift å få sin gjeld rated av en av de to ovenstående byråene. I Norge er det derfor ikke mange låntagere som har slik internasjonal rating.

Norge lager enkelte banker og meglerhus sine egne lokale ratinger som er gratis for låntager og som brukes i bankens eller meglerhusets markedsføring av den enkelte låntagers lån.

Pengemarkedsfond:

Pengemarkedsfond er et rentefond som investerer i rentebærende verdipapirer med løpetid inntil et år, dvs. hovedsakelig sertifikater, obligasjoner med under et års gjenstående løpetid og bankinnskudd. Med sin kortsiktige natur, vil pengemarkedsfond ha lav renterisiko og brukes for andelseierne ofte som et supplement/alternativ til bankinnskudd.

Rentebytteavtale (SWAP):

En renteswap er en kontrakt mellom to parter om bytte av rentebinding. En slik avtale kan innebære bytte av lang, fast rente (swaprenten eller ens egen oppnådde innlånsrente) mot kort pengemarkedsrente (for eksempel 3 eller 6 måneders NIBOR rente +/- en margin) eller omvendt (kort pengemarkedsrente +/- en margin mot lang swaprente). Swaprenten og/eller NIBOR marginen fastsettes gjerne slik at nåverdien av kontrakten er null ved inngåelse. Nåverdien av fastrentebetalingene er derfor lik nåverdien av de forventede rentebetalingene basert på den korte rente. Etter at kontrakten er inngått vil markedsverdien av kontrakten variere med endringen i markedsrenten.

Sertifikat:

Sertifikat er et omsettelig gjeldspapir med løpetid inntil ett år og fungerer på mange måter som en obligasjon, men er underlagt et noe annet regelverk. Prisingen ved omsetning blir også annerledes fordi et sertifikat ikke har renteterminer (rente betales en gang ved innløsning).

Staten og bankene er de største utstederne av sertifikater, men også kommuner, kommunale foretak, kredittforetak og andre private foretak finansierer seg kortsiktig ved å utstede sertifikater.

[1] Stat i sone A: Stater innen OECD området, samt Det europeiske økonomiske fellesskap.  Stater som reforhandler sin statlige utenlandsgjeld, skal utelukkes i et tidsrom på 5 år.

[2] Obligasjoner utstedt av kredittforetak med fortrinnsrett i en sikkerhetsmasse bestående av offentlige lån, utlån med pant i bolig eller annen fast eiendom.